Stephan Ulvund Øien
Ansvarlig makeup artist
IsaDora
Som makeup artist, musiker, designer eller arkitekt vil det alltid være et punkt i utviklingen din hvor din kreativitet blir konfrontert med opparbeidet kunnskap og erfaring. Da jeg gikk VGS hadde jeg sang som hovedinstrument. Jeg var en ganske habil sanger og var ikke redd for å improvisere litt. En dag kom læreren jeg hadde i jazz-sang bort til meg og spurte hva jeg holdte på med. «Improviserer», sier jeg. Han lo og sa at det var det langt ifra. Han mente jeg på det beste nynnet helt ubevisst. Han forklarte meg at man kun kan improvisere når man allerede kan det man skal synge. For meg virket det helt ulogisk. Improvisasjon for meg betydde jo at man lagde noe nytt ut av ingenting – en intuitiv tilnærming, slik jeg trodde stammefolk sang når de danset rundt bålet. Men da jeg senere samme året hadde lært meg teknikker for improvisasjon, skjønte jeg at improvisering betyr frihet, og det oppnår man kun når man kjenner alle sine muligheter og begrensninger.
Mitt utviklingsplatå kom for litt over et år siden. Da skjønte jeg hvordan farger oppstår i et ansikt. Og dermed fikk jeg forståelse for hvordan man kan manipulere farger på en helt annen måte når man jobber med makeup.
Jeg opplevde for en stund tilbake at denne tyngden innen makeup faget manglet innen det norske fagmiljøet. Jeg var irritert over folk som drev med fargeanalyser, fordi det gav ikke et helhetlig bilde over kunnskapen rundt hva som kler hvem. Ett av mine argumenter mot fargeanalyser var en venninne av meg som til stadighet sminket seg med både varme og kalde farger – og så uforskammet bra ut. Og ved å studere nakne ansikter fant jeg ut at det stemte ikke at man bare er det ene eller andre. Fargeanalyse har som mål å harmonisere menneskers farger gjennom å balansere fargene slik at de står i stil med huden og øynene dine. Men i en verden hvor folk farger håret sitt og ønsker forskjellige uttrykk avhengig av dagsformen, så er ikke dette riktig. Det er heller ikke riktig ut i fra et genetisk og anatomisk perspektiv.
Jeg fant ut at mennesker med varme brune øyne uten tvil kan ha kalde rosa lepper og varm hud. Det går også an å ha kalde grønne øyne og ferskenfargede lepper. Noe som vel måtte være i konflikt med hvordan man tenker i fargeanalyser.
Jeg tok en telefon til Universitetet i Oslo og ble satt over til en passe cocky professor som tydeligvis syntes at alle makeup artister burde ta seg en doktorgrad. Han kunne forklare meg at fargen på huden kunne variere på bakgrunn av minimum 3 faktorer:
1. Årstid og temperaturen på lyset vi befant oss i / lysresonans.
2. Tykkelse på huden
3. Hvilken type melanin man var disponent for (Au-Melanin, Pheo- Melanin eller en kombo av de)
Vi lærer at all hudfarge kommer fra melanin. Men det stemmer altså ikke. Hudfarge er et resultat av flere faktorer. Og det er derfor den kan variere så mye. La meg gå nærmere inn på hvert punkt.
Årstid og temperatur på belysning
Om sommeren har vi varmere lys ute enn det vi har på vinteren. Sommerlyset ligger på ca 5500K mens om vinteren er det adskillig kjøligere belysning, ca 8000K. Dagslyset på en helt vanlig sommerdag kan variere mellom 3500K som tilsvarer en solnedgang og 6500K som tilsvarer tungt overskyet vær.
Når man generelt har en varmere fargetemperatur på belysningen vil fargene gli mer inn i hverandre, og du kan oppleve at det blir enklere å legge solpudderet om sommeren enn om vinteren. Men selv om årstiden, været og temperatur på belysning spiller en faktor for hvordan fargene på makeupen din oppfattes, så er det ikke slik at du kun vil finne riktige produkter mellom september – okotber. Dette er en av grunnene til at butikkbelysningen er som den er. Du får et helt ærlig resultat for hvordan makeupen blir. Og om du er en av de som tester makeupen din ved å gå ut i dagslyset så må du vite at er det overskyet så vil alle fargene, deg inkludert, se kaldere ut. Men det som heter lysresonans har noe med hvordan huden din oppfattes. Refleksjonen av lyset som treffer huden din og hvilke farger som absorberes og hvilke farger som reflekteres er forskjellig fra hud til hud.
Tykkelse på huden
En av de øvelsene jeg bruker for å finne riktig foundation er å se på blodårene på baksiden av armen, nede ved håndleddet. Om blodårene er grønne heller du mot en varmere hudtype og er blodårene rosa heller du mot en kaldere hudtype. Dette fordi på innsiden er vi like alle mann. Jo tykkere huden er, jo mer vil malaninen i huden din blendes med fargen på blodårene dine. I tillegg har huden i seg selv en grågulgrønn farge. Som er med å gi farge til huden. Og det er denne som gjør seg mer gjeldende når noen med varm hud generelt plutselig har kalde lepper. Tykkelsen er mindre og samtidig blander tonen på huden vår seg med leppens indre. Og leppen oppfattes kaldere.
Melaninproduksjon
Melanin er det som gjør oss brune, eller som gir farge til håret ditt, øynene dine og huden din. Det at albinoer ikke har melanin er ikke helt sant. Mange albinoer har melanin av typen pheo-melanin. En type melanin som gir et mer rød-brunt pigment enn au-melanin som er mer gulbrunt. Man kan si at det er melaninen som avgjør overtonefargen på huden din, mens det er kombinasjonen av tykkelse og melanin og fargene i underhuden og hudens refleksjon og absorbering av lys som avgjør undertonen i huden din.
Siden make-up artist er et kreativt yrke har man som skole kanskje en mer intuitivt tilnærming til faget for å vekke kreativiteten hos elevene. Deretter går man inn og retter og former etter etablerte erfaringer. Kunsten i faget ligger i forståelsen av farger og hvordan vi harmoniserer de. Etter den anatomiske delen er det altså en harmonisk del også. En måte som er langt mer riktig i forhold til en faglig tilnærming.
For de av dere som vil lese mer om den harmoniske måten å jobbe på kan dere følge med på «Teori» under How To fanen her på bloggen, der neste tema vil være Analoge fargekomposisjoner!
